Johannes er hans navn

Sønnen min altså. Han heter Johannes. Verdens nydligste gutt, selvfølgelig! Rart det der, for sånn er det vel for enhver mor. Ingen andre barn er så perfekte som ens egne... Min sønn Johannes <3

Så er jeg da blitt mamma. Hvor mange ganger hørte jeg det ikke da jeg vagget rundt med stadig voksende mage; "Når babyen kommer får du en ny sjef i huset!" Jada, jada tenkte jeg, og dagdrømte om en pludrende liten skapning som smilende studerte ansiktet mitt fra bunnen av kurven...

Heldigvis er det også en del av virkeligheten. Smilingen og pludringen. Men den fantastiske lille skapningen kan også skrike av sine små lungers fulle kraft, lenge! (Jeg er derfor overbevist om at en baby består av 90% lunger. For en lyd!) Han kan gulpe ti store gulper på rad. Noe som betyr tre reine bodyer på et kvarter, samt mors genser og fars t-skjorte, og enda noen bidrag til en allerede uoverstigelig haug med klesvask. Han kan sove tre timer i strekk, eller være lys våken etter bare ti minutter. For en omveltning! Det er altså så fysisk og mentalt slitsomt å ha en baby i hus...jeg kunne vel ikke fullt ut forstå hva det betydde da jeg vagget rundt og koset med magen, men nå er den nye sjefen ankommet.

Likevel, trass i alle tårer, frustrasjoner og bekymringer... Jeg ville aldri hatt det annerledes. Når Johannes smiler til meg med hele seg fra bunnen av kurven er verden perfekt, atter en gang.

Min sønn Johannes <3