Vossevangen og folketoner

Da har jeg endelig kommet meg over en hel uke på Ole Bull Akademiet på Voss. Aldri før har jeg hørt så mye hardingfele og stevtoner eller for ikke å snakke om dansa til hardingfele og sunget stevtoner! Og innimellom musikk og dans bar det en tur ned til det lokale sentrum, Vossevangen.

På en uke har jeg blitt kløpper i gamaldans (reinlender, vals), springar, gangar (rull), turdans (pariserpolka, ril) og noen sangleiker. I tillegg har jeg fått økt mitt stevtonerepertoaer fra null stevtoner til to nystevtoner + en og annen ballade, et par sanger fra de reisendes sangtradisjon og den velkjente "En feiekost" (gjengitt i sin helhet lenger ned). Jeg har også forsøkt meg på å spille fele, hardingfele, lur, bukkehorn, seljefløyte (av plastikrør), hageslange med traktetut og langeleik, som jeg faktisk nesten har et talent for å spille. Bare dumt at et instrument koster sånn ca. 10 000 spenn.

Som seg hør og bør i et slikt folkemusikk prega miljø ble det avholdt stevtevling, hvor min romkamerat Aina Merethe og jeg faktisk gikk av med tredjepremien! Den plassen vant vi med vårt strikkestev (også gjengitt i sin helhet lenger ned), og premien var fjordårets (altså 2005) plakat for den lokale Osafestivalen. Moro, moro! Klart det svulmer litt i stevsjela når en får oppleve slikt.

Men fra alvor til alvor, folkemusikk og folkedans har kanskje ikke den høyeste plassen i folks bevissthet. Likevel vil jeg slå et slag for denne sjangeren. Nei, ikke alt er like vakkert, og ikke alt er like interessant, men likevel ligger det noe der som rører ved folkesjela i deg når du blir introdusert for det på den måten som jeg ble ved Ole Bull Akademiet. Jeg vil til slutt få takke alle de dyktige og inspirerende folkemusikerne og danserne vi fikk ha undervisning av hele uka. Takk for en levende presentasjon og et inntrykk som ikke vil viskes bort! Og spesielt takk til Laila Yrvum som gav oss et positivt bilde av det å høre til den reisende slekt!

En feiekost

En feiekost, en feiekost.

Hva gjør vi med den? Hva gjør vi med den?

Vi feier med den, vi feier med den.

I pipa, i pipa!

Sangen synges sittende, og når en synger den siste linja reiser man seg opp og ned med høyre han i været for hver "i pipa". Sangen egner seg meget godt som en kanon, og selvfølgelig skal man også da ha med bevegelsene.

Strikkestev

Det var på Voss at jeg strikka luer

så vi blir varme på våre huer

vinter'n kommer så kald og hvit

om ikke lenge så kommer'n hit

Å ja min lue har fine farger

jeg håper at mine kjære arver

for den lua er skjønn og god

aldri skilles jeg vil med ho

Samdidei dandi dudi lei-a

didamdi du de-i dadi dei-a

samdidu dadi du di dei

dam didi da dam di da dulei

Etter Aina Merethe og Nina Maria, Vestfold

Noen lenker til temaet:
http://www.olebull.no
http://www.folkedans.com
http://www.fosnakultur.no/laila/index.htm