Farvel sommer...

Store tunge skyer maler himmelen i forskjellige gråtoner. Fra de helt hvite til de mørke grå. Og av og til slipper de ned store, blanke, våte dråper. Det er sensommerregn. Grassplenen fryder seg, det samme gjør ugraset, rosene og margerittene. Min kjære pusekatt vil nok ikke påstå at det fryder henne. Hun liker best å ha sitt på det tørre. Jeg for min del liker sensommerregnet. De ekstra store dråpene som treffer deg mykt, nesten varmt i ansiktet. De renser liksom bort all sommersvetten og latskapen. De skjerper sansene og gir en følelse av å våkne. Sommeren er over, snart begynner hverdagens vante forpliktelser igjen. I magen kjenner jeg at jeg er klar. Sommeren har vart lenge nå.

Jeg vender ansiktet mot himmelen, tre dråper treffer meg i pannen.
Høsten er velkommen...