Krøllebøllas kognitive krumspring ...

Advent...

2009-12-16T01:36:00.004+01:00

Åh, deilige ventetid! Herrens komme. Tradisjoner og julemusikk. Ekstra lys og julestemning. Snø og vakker natur. Julehilsner i posten. Ja, jeg innrømmer det. Jeg simpelthen elsker advent!

Til alle ønsker jeg

Skuffa!

2009-09-16T16:06:00.002+02:00

Etter en deilig skogstur med Johannes på ryggen kom vi sultne hjem og satte sporenstreks kursen mot det deilig bugnende lille epletreet vårt. Men hva møter oss? Tre stakkarslige små røde epler henger igjen og dingler...og det var sikkert minst 10 i utgangspunktet! (Er et veldig lite og nytt epletre altså...)

Sååå skuffa! Har gleda meg til å gå og plukke epler i hagen med Johannes hele høsten jeg. Liker ikke epleslangere altså! *Så det såh!* :o(

En bærende verden

2009-09-15T23:01:00.003+02:00

Fra første bæredings hadde jeg det klart for meg. Jeg skulle ikke bli en fantast som hamstrer bæresaker og har ørtiførti av samme slag, bare forskjellige farger, fordi de så så pene ut. Det holder hardt... Det er ikke det at jeg nå har kasta alle hemninger og shopper bæredingser uhemmet. Åh nei du! Ikke denne jenta! Det vil si, hadde finansene tillatt det så kanskje. Men det gjør de jo ikke, iom. at bæredingser er forferdelig dyre!

Men for å finne den ultimate bæredingsen må man jo prøve litt forskjellig, sant? Så nå har da BabyBjörn-selen og mine to sjal (et beige elastisk SleepyWrap og et lilla vevd Vatanai Valensole) fått selskap. I løpet av noen seine nattetimer ble en kordfløyelsgardin fra KID transformert og omformet til et bæretøy med det klingende navn "meitai".

Inspirert av tettinntil.no og de bæreglade menneskene som vanker på dette bæredingsdedikerte nettforum, tilbrakte jeg en hel kveld og en halv natt i selskap med min kjære Singer symaskin. Etter mange timer med saks og målebånd kunne jeg til slutt stolt betrakte min kreasjon. Ikke mye igjen som minnet om en grønn kordfløyelsgardin her nei! Og neste dag bar det ut på tur, med Johannes i meitai på mammas mage. <3

Siden det var aller første prøvetur med denne nye bæredingsen ser jeg i ettertid at knytingen nok ikke var optimal, men det fungerte! Og sjekk de lekre detaljene på det som kalles for "panelet" på meitaien!

Og snart blir mine fire bæredingser til fem, da jeg har falt for fristelsen å handle meg en ringslynge også. Et viktig poeng her, det er en billig brukt en! ;o) Og så har jeg mer stoff til å lage enda en meitai... hihi! :oD

Jeg er en bærer! <3

2009-08-05T22:08:00.008+02:00

I følge ordnett.no er en bærer følgende:

bærer -en, -e
1 person som har til yrke å bære bagasje ved jernbanestasjoner: fast bærer // person, institusjon e.l. som bringer noe videre, holder noe oppe: være bærer av smitte, av en tradisjon, et system (...)

I min (baby-)verden er definisjonen av en bærer slik:

bærer -en, -e
1 person som bærer et (eller flere) barn på kroppen ved hjelp av bæretøy (f.eks. bæresjal, bæresele, slynge m.m.)

Jeg startet forsiktig, og følte meg skikkelig gæ'ærn da jeg kjøpte meg et fem meter langt beige elastisk sjal fra USA da Johannes var nyfødt. Første gang jeg knytta det på (eller skal jeg si knota det på) og hadde Johannes oppi, var Johannes fryktelig grinete og urolig. Men med en gang han var på plass i sjalet, og jeg begynte å gå rundt, ble det tyst. Han storkoste seg og et par øyeblikk seinere sov han! Og min opplevelse? Det var jo bare såååå kos å bære lille gullklumpen tett inntil seg! <3

Siden den gang har jeg båret Johannes mange ganger, og i mange forskjellige situasjoner og i ulike bæreposisjoner. Jeg har båret i elastisk sjal, Baby Björn og i min siste ervervelse *veldig stolt*, et lekkert lilla vevd sjal! Fremdeles kan det være at jeg knoter på meg sjalet, i stedet for elegant og selvsikkert knyte det. (Kan være...hvem prøver jeg å lure? Som regel heter det...) Likevel, jeg lærer og utvikler meg og digger at det er sånn! Og hver gang jeg har fått det på, og Johannes er på plass, føles det bare så naturlig og selvsagt! Men det kan jo hende at det finnes mer ultimate bæredingser der ute...kanskje MeiTai, eller en slynge, eller Podaegi, eller Manduca eller, eller... Mulighetene er så mange, og en ting er klart. Det er en helt ny (bære-)verden å utforske! :oD Til slutt noen bærebilder ;o)

Vår første prøving av det elastiske sjalet.
Johannes bare ni dager gammel. <3

Johannes 4,5 mnd. med på topptur til Skibergfjell 632 m.o.h.

Knytt stramt nok kan elastisk også fungere på ryggen.
Her på blåbærplukketur i juli.

Nytt sjal! Første knoting :o)

Hoftebæring med langt sjal. Noe Johannes likte godt,
ettersom han kunne følge med både foran og bak.

På ferie...

2009-07-22T23:21:00.005+02:00

Snart leggetid. Er på ferietur for å besøke svigerfamilie og skal bare ut i bilen for å hente saker og ting. Henter en hettejakke og kameraet. Så ikke ut til å være noe mer av umiddelbar nytteverdi igjen i bilen. Regner med at mannen har tatt inn bagen min med klær og toalettsaker i tillegg til sin egen.

Jeg: "Nei? Ikke? Men den var da ikke i bilen..."
Han: "Sjekka bak framsetet?"

Ut å dobbelt- og trippeltsjekke... Ingen bag der. Inn igjen.

Jeg: "Husker du at du pakka den i bilen?"
Han: "Nei, husker bare at den ikke var ferdig pakka."
Jeg: "Men da den var ferdig pakka, tok du den ikke ut da?"
Han: "Nei, kan ikke huske at jeg gjorde det."

Da går det endelig opp for meg...jeg er tre timers kjøretur hjemmefra, uten klær og toalettsaker. Bagen min ligger igjen hjemme! Ser den for meg der den henger utover kanten på stolen ved keyboardet... Svart og grå, med toalettmappa henslengt i den halvåpne glidelåsen...

Jeg: "Må låne en t-skjorte av deg i natt..."

Babytreff

2009-07-18T21:11:00.005+02:00

Som det datamennesket jeg er, er det ikke til å unngå at jeg også søker til verdensveven også på babyfronten. Babyverden.no er et nettsted for de som ønsker å få, holder på å få eller har fått barn, med dertilhørende diskusjonsforum. Det er nettopp dette forumet som førte Johannes og meg til Tønsberg og Seterkafeen på Slottsfjellet en varm sommerdag seint i juni.

Der traff Johannes andre jevnaldrende babyer han kunne leke og smake på, mens mammaen kunne snakke med andre mammaer om babymat, babyutstyr, vitale mål fra fødsel og fram til nå, gratis koppholder til vogna, og annet interessant for mammaer.

Vi var altså fire mødre med sønner fra "Januar 09"-forumet på babyverden.no som hadde et, etter mitt syn, veldig hyggelig treff i Slottsfjellsida denne deilige sommerdagen. Her er noen bilder av de skjønne små, mens de vakre mammaene av merkverdige og uforståelige grunner ikke var mål for fotolinsa denne dagen. Må være en mamma fremdeles i ammetåka som har tatt bilder ;o)

Lucas-Christoffer, Daniel Alexander, Silas og Johannes som leker på teppet, mens mammaene sitter rundt og skravler. :o)

Daniel Alexander er ikke heeelt sikker på Johannes er kameratmateriale. Ikke så rart etter at Johannes hadde daska til han i et forsøk på å ta nesa hans. :oD

"Kan jeg låne denne Lucas-Christoffer?" lurer Johannes.

Johannes og Lucas-Christoffer i full klinsj! Det endte med hodeskalling og en mamma som måtte mekle og avlede med en annen leke. :oD

Lucas-Christoffer, Johannes og Silas fredelige og opptatt med sitt.

Johannes får smake på Silas sin hånd. Godt for Silas at Johannes ikke hadde fått tenner enda! :oD

Wæææ! Grass! Ekkelt!

Hmm...grass? Interessant! :oD

Til slutt; takk for treffet twinanne, larviksjenta og emogirl! ;o)

Rastløs type...

2009-06-23T12:18:00.003+02:00

Nå har mannen sykla Trondheim-Oslo igjen. Brukte bare 14 timer og 24 minutter på de 54 mila denne gangen. Han om det sier jeg bare.

Det var helga som var. I august skal han delta i Norseman Xtreem Triathlon. Bare 3,8 km svømming i Hardangerfjorden, før en 180 km sykkeltur over Hardangervidda, som så rundes av med et maraton (42,2 km) opp til Gaustatoppen. Igjen må jeg bare si, han om det!

Da skulle en vel tro at han hadde hatt nok prosjekter for sommeren. Men den gang ei. Inspirert av å ha besteget alle Vestfolds kommuners høyeste topper i "Vestfold toppers" på under 24 timer har han nå laget seg en Telemarkversjon. Planen er å bestige alle Telemarks kommuners høyeste topper på under en uke, non stop. (En uke, sju dager, 168 timer. Telemark er jo et større og mer kupert fylke enn Vestfold, tross alt.) "Bare blåbær", tenker du kanskje. Men da synes jeg at jeg må nevne at eneste lovlige framkomstmiddel er terrengsykkel, foruten de beina han er skapt med såklart. Og med fare for å gjenta meg selv; HAN OM DET!

Likevel, må jo si at jeg er litt stolt da... og Johannes og jeg er nok ikke de eneste som kommer til å følge med på bloggen "Telemark toppers" underveis. Heia pappa og lykke til mannen min! Selv om jeg fortsatt synes du er en rastløs type... <3

Johannes er hans navn

2009-04-01T14:10:00.006+02:00

Sønnen min altså. Han heter Johannes. Verdens nydligste gutt, selvfølgelig! Rart det der, for sånn er det vel for enhver mor. Ingen andre barn er så perfekte som ens egne... Min sønn Johannes <3

Så er jeg da blitt mamma. Hvor mange ganger hørte jeg det ikke da jeg vagget rundt med stadig voksende mage; "Når babyen kommer får du en ny sjef i huset!" Jada, jada tenkte jeg, og dagdrømte om en pludrende liten skapning som smilende studerte ansiktet mitt fra bunnen av kurven...

Heldigvis er det også en del av virkeligheten. Smilingen og pludringen. Men den fantastiske lille skapningen kan også skrike av sine små lungers fulle kraft, lenge! (Jeg er derfor overbevist om at en baby består av 90% lunger. For en lyd!) Han kan gulpe ti store gulper på rad. Noe som betyr tre reine bodyer på et kvarter, samt mors genser og fars t-skjorte, og enda noen bidrag til en allerede uoverstigelig haug med klesvask. Han kan sove tre timer i strekk, eller være lys våken etter bare ti minutter. For en omveltning! Det er altså så fysisk og mentalt slitsomt å ha en baby i hus...jeg kunne vel ikke fullt ut forstå hva det betydde da jeg vagget rundt og koset med magen, men nå er den nye sjefen ankommet.

Likevel, trass i alle tårer, frustrasjoner og bekymringer... Jeg ville aldri hatt det annerledes. Når Johannes smiler til meg med hele seg fra bunnen av kurven er verden perfekt, atter en gang.

Min sønn Johannes <3

Ah...

2008-06-28T20:43:00.002+02:00

Våren kom, og gikk, og nå er den herlige sommeren her. Ca. 7 uker gjenstående sommerfri i skrivende stund, (3 uker ferie og 4 uker avspasering, rett skal være rett) gjør at jeg med god samvittighet lener meg tilbake lar det passere et veltilfreds "Ah..." over leppene. For å spre litt sommerglede legger jeg ved et bilde av mine herlige solgule roser i full blomst nå i juni.

Ha en riktig god sommer alle sammen! :o)

En vakker dag

2008-02-16T14:52:00.005+01:00

I dag er det jammen meg en vakker dag! Jeg tok med meg kameraet og gikk en liten tur. Sola skinte lavt gjennom trærne, og solstrålene rakk akkurat ikke ned til bakken der rimfrosten hadde lagt seg i løpet av natta. Det knaste under føttene der jeg trasket i vei, og rosene i kinna var raskt på plass i kulda. For en vakker dag!

"Jeg gikk en tur på stien, og følte skogens ro..."
Men det var litt tidlig for gjøken enda.

Det klukket så liflig i en bekk langsmed turen, så jeg prøvde meg på et vannbilde.

Det er lenge siden denne bilen har rullet på veien...

Alltid dårlig tid

2008-01-31T19:30:00.000+01:00

Jeg synes jeg alltid har dårlig tid. Og ting jeg ikke rekker gir meg alltid dårlig samvittighet. Alltid dårlig tid = alltid dårlig samvittighet. Når jeg innimellom da faktisk har god tid, så virker det som om jeg glemmer alt det jeg ikke rakk da jeg hadde dårlig tid. Så får jeg likevel ikke gjort det, selv med god tid. Det er ikke før jeg har dårlig tid igjen at jeg kommer på det jeg ikke rakk å gjøre. Og da får dårlig samvittighet...igjen...

Når man har god tid, så får man likevel dårlig tid. Hvor ble det av tida? Og så kommer den dårlige samvittigheten for alt jeg ikke rakk...igjen. Hva er det med dårlig tid og dårlig samvittighet?

Nå har jeg glemt hva jeg ikke rakk...igjen... Har god tid nå...tror jeg... Baker meg noen boller jeg...

Bilde lånt fra ahus.no

Hva er sannsynligheten?

2008-01-23T21:41:00.000+01:00

Jeg mener, jeg galopperte på min skolehest, rundt og rundt i ridehuset sammen med fem andre skolehester med dertilhørende ryttere. Hvor da min hest først bestemmer seg for å ta en strak galopp opp midten av ridehuset (omtrent 90 grader feil retning i forhold til der jeg hadde tenkt vi skulle), ombestemmer seg halvveis for å ta et gigantisk bukkesprang, som så direkte går over i å galoppere videre og ta et kjempehopp over et hinder. Alt dette med meg på toppen, all the way! Hva er sannsynligheten liksom? Alle rundt meg var sikre på at jeg kom til å spise sagmugg, men den fantastiske Nina bare rir det av og fortsetter som ingenting! :oD Vel, blodpumpa gira opp et par hakk, men hestefjompen gikk pent på tøylen etterpå da.

I følge øyenvitner var rumpa på min skolehest enda høyere opp enn denne. Bakfra var det visstnok ikke mulig å se verken rytter eller hestehode for bare hesterumpe og sparkende høver... Thihi :oD

Velkommen 2008!

2008-01-03T15:07:00.000+01:00

Nå har jeg ikke vært innom her siden i fjor, så jeg tenkte det var på tide! *doh*

Og som innledning til det nye året er det vel på plass med en oppsummering av det forrige:

Januar: Skiflyvning i Vikersund med dertilhørende bloggoppføring, altså bloggført.
Februar: Lillian 23 år og studietur til Shæffergården i Danmark.

Mars: Birkebeinerretretten (bloggført) og hyttetur i Eggedal med jentene (bloggført).
April: Facebook (bloggført) og påskefeiring med fisking og forventningsfull katt.

Mai: Da internett forsvant i flere dager (bloggført), avsluttende eksamener på lærer og første lærerjobb i boks (bloggført).

Juni: Vente på mannen ved mål i Oslo (Trondheim-Oslo) sammen med søster.

Juli: Ny sykkel (bloggført) og trasking i Kvitseidalpene...

August: Start på ny jobb og seks års bryllupsdag.
September: Fortsatt ny i jobben (bloggført).
Oktober: Scrappemesse (bloggført i scrappeblogg).
November: Trasketur til Vealøs med blåveis i lia!

Desember: Moi 25 år, familiefeiring og digital speilrefleks til jul, boksing med Nintendo Wii hos venninne, romjulsscrap og nyttårsaften!

Godt nytt år alle sammen!

I bakterienes fangenskap

2007-10-27T00:13:00.000+02:00

Et glass vabb dakk! Atsjoooo! *snufsesnufs*

Sånn har det vært i to uker nå, og formen har heller hatt en nedadgående kurve i stedet for en oppadgående. Rimelig slitsomt å være lærer når du ikke har stemme, og føler at du går rundt i en boble hele dagen. Men det måtte vel skje før eller siden. Det er vel mer eller mindre umulig å bevege seg i bakterienes bakgård (et klasserom fullt av kosete, snørrete, hostende 1. klassinger) uten å fange opp et eller annet. Jeg var vel dømt allerede da jeg sa ja til jobben :oD Så nå skal jeg bruke helga til å pleie meg selv etter alle kunstens regler (melk med honning, nesespray, diverse godgjørende halstabletter, teer av ymse slag, med mer) slik at jeg kan være fit for fight på mandag igjen! A-a-a-atsjooo! *snufs*

Takk for då! *snufse*

Kjapt innom...

2007-09-09T02:28:00.000+02:00

...for å si at det å begynne i ny jobb ikke er noen spøk! Har jobbet i 3 1/2 uke nå og merker at alt er nytt og at det hver dag er er en masse inntrykk som må sorteres og bearbeides i tillegg til alt som skal gjøres. Så når helga endelig kommer er det nesten så jeg kunne liggi under dyna og slumra bort hele helga! Men du så spennende og gøy det er også! Så nå gleder jeg meg bare til jeg føler at jeg kommer litt ovenpå, og alt ikke er så nytt lenger. Så får jeg bare holde ut for å finne ut hvor lang tid det tar :oD

Imens kan jeg jo vise fram noen bilder av mine søte små på uteskole (bilder fra www.vennerodskole.no):

Et tre vinden har veltet i Eventyrskogen kan aktivisere de små lenge!

En gruppe fredlige langhalser og skumle Tyrannosaurus Rex i skjønn forening.

Slitne barn samlet i "ringen" før skoledagens slutt. Uteskole tar på! :o)

Jeg er blitt sykkelberte!

2007-07-15T15:08:00.000+02:00

I går ble jeg stolt eier av en Merida Birkebeiner lady terrengsykkel, med klipspedaler og tilhørende sko. Og når vi først var i gang så slang vi på en sykkelshorts med pad også. Så nå starter mitt nye og bedre liv som terrengsyklist på hobbybasis! Slik ser vidunderet ut, bilde lånt fra merida.no.

I dag var jeg ute på min første terrengtur i Grorudløypa light, i følge min kjære ekspert og sykkelfrelste mann. Ikke veldig teknisk, men med et par bakker, både opp og ned, og nok stein til å bygge et 1000-talls varder. Sånn føltes det i alle fall der sykkelen spratt som en kenguru hit og dit, og det eneste jeg kunne gjøre var å holde meg så godt fast i styret jeg bare kunne og prøve å begrense farten slik at jeg i alle fall kunne innbille meg at jeg hadde kontroll over hvor jeg kjørte. Min kjære var med på turen, til fots, mens han jogget de 1,3 milene, satt jeg med den polstrede (heldigvis!) baken min på sykkelsetet. I den grad det går an å sitte på en kenguru...

Det hele var i grunn en ganske så artig opplevelse, og vel hjemme, nydusjet og frisk føler jeg meg riktig så flink! Og sykkelen var jo bare gull! Skal se det blir utrygt i Vestfold-skogene heretter! ;o)

Bilde av meg på prøvetur på parkeringsplassen utenfor sykkelbutikken.

Frøken Nina

2007-05-31T02:15:00.000+02:00

De sier vel ikke frøken lenger, disse ungene. Alt går på fornavn nå for tida. Men det er det samme! Jeg har uansett fått jobb som lærer (kontaktlærer, 100% stilling, ett års vikariat)! *jubel og glede* Så nå kan jeg ta ferie fra "markedet" og nav.no i ca. ett år! Minst! (Det er jo alltids en sjanse for å få forlenget arbeidsforholdet når man først har fått en fot innenfor.) *glede og jubel* Da tar jeg sommerferie med god samvittighet, og gleder meg masse til å jobbe som lærer på ordentlig!

Ute på markedet

2007-05-25T17:06:00.000+02:00

Da er denne skribenten ute på markedet og søker jobb. Nå er alle eksamener unnagjort og bestått, og høgskolestudium nummer to gjennomført. Med tilsammen seks år på høgskole er nå alt klappet og klart til å få seg en godt betalt jobb for å oppnå en jevn strøm av penger inn på konto slik at lånekassa kan få tilbake det den har vært så snill å låne ut til meg i alle disse årene.

Ønsk meg lykke til! :o)

Totalt avhengig

2007-05-15T17:33:00.000+02:00

Ånei! Internett er borte! Hva skal jeg ta meg til? Hva skal jeg finne på? Hallooo verden!!! Hvor er duuu???

Jeg er totalt avhengig og må innrømme det. Internett er en stooor del av livet mitt, og da vi mistet nettet i nesten en uke her nå forleden var jeg redd jeg skulle miste vettet også. Sånn så det ut, da jeg med et desperat forsøk fikk koblet meg på naboens nett (med utrolig svakt signal) i vinduet på kjøkkenet, så sant pc'en sto på en bøtte.

Heldigvis er nettet i skrivende stund tilbake, og vettet er i behold! :oD

Ansiktsbok

2007-04-29T15:55:00.000+02:00

En kan vel i og for seg si og skrive mye rart om fenomenet "Facebook" (direkte oversatt "Ansiktsbok"), men etter å ha vært medlem der et par uker må jeg innrømme at jeg synes det er nokså facinerende.

For dere nordmenn som evt. tror at "Facebook" er noe helt nytt, må jeg nok få opplyse dere om at dere ikke har alle fakta riktig. "Facebook" er selvfølgelig amerikansk, og så først dagens lys i februar 2004, da under navnet "The facebook". ("The" ble fjernet fra navnet da domenet facebook.com ble kjøpt.) Opprinnelig var "Facebook" en tjeneste for høgskole-/universitetsstudenter i USA, og det var det ikke før i slutten av 2006 at "Facebook" ble åpnet for alle internettbrukere. (kilde: wikipedia.org) Det var vel rundt da at folk i Norge ble hekta på fenomenet...

Jeg ble invitert inn til "Facebook" av et par venner. Gjennom "Facebook" har jeg fått ny kontakt med nye og gamle kjente, både fra barne-/ungdomsskoleår og seinere skolegang. Og stadig finner gamle venner hverandre gjennom "Facebook". Nå er ikke jeg en av de mest ivrige "Facebook"-brukere jeg kjenner til. (Jeg er ikke av den typen "Facebook"-bruker som samler på venner og skryter av lengden på vennelista mi.) Jeg forholder meg behersket facinert av fenomenet, men er selvfølgelig stadig innom for å se om det er noen nye venneforespørsler å svare på.

Vi sees på "Facebook" :oD

Birkebeinerretretten

2007-03-24T16:55:00.000+01:00

Det var en gang 13 000 birkebeinere som skulle gå 54 km på ski fra Rena til Lillehammer. Dette er historien om det som skjedde da det tradisjonsrike rennet for aller første gang i sin 70 årige historie ble avbrutt og 12 999 birkebeinere ble snytt for 54 km med blodslit.

Som de aller fleste sikkert har fått med seg ble årets Birkebeinerrenn avblåst da pulje sju og åtte sto på startstreken og ventet på startsignal. Grunnen var opptil 30 sekundmeter (orkan styrke) vind på fjellet, og kun det. For fra himmelen varmet solen og dagen kan ellers bare beskrives som nydelig.

Min versjon av historien om Birkebeinerretretten handler om tre birkebeinere (min mann, min manns kamerat og hans kone) og meg selv. Vi brukte store deler av fredagen på å komme oss til Rena for å hente startnummer og handle det av smøring som manglet ut fra føremeldingene. Det er klart en må ha så det holder, og det var nok en del hundrelapper som ble lagt igjen hos diverse skismørerforhandlere i Rena, før vi utpå kvelden fant stedet i Elverum vi hadde bestilt for å få tak over hodet denne siste natten før Birkebeinerrennet 2007 skulle gå av stabelen.

Tidlig lørdag morgen den 17. mars 2007 var det opp å stå for å spise en solid frokost hos vår høflige vert, før alle pakkenellikene skulle pakkes og vi skulle stable oss inn i bilen for å kjøre de 30 minuttene det tar fra Elverum til Rena. Min rolle i det hele var sjåfør, så med meg bak rattet kom vi kjapt og trygt fram dit vi skulle, selv om jeg i anledningen opererte min manns kamerats Toyota Rav 4 med automat. Vel framme i Rena var det ikke mer tid av veie enn at vi rakk et siste stopp innom en skismørerforhandler, som hadde åpnet butikken ekstra tidlig for anledningen, for å kjøpe de siste ingredienser til superglien sånn for sikkerhets skyld. Deretter bar det inn i skyttelbussene som skulle frakte oss det lille stykket opp til start. Jeg hadde fått det ærefulle oppdraget i å frakte smørningen opp (i en spesialpakket bag), og ta den med meg ned igjen når alle mine birkebeinere hadde startet.

Startområdet ca. kl. 0755. Kilde: kondis.no

Vel oppe var det liv og røre, og horder av smørende birkebeinere i trange trikoter sto og varmet på skiene, mens de selv hoppet opp og ned på annenhvert bein for å holde varmen. Selv om hele området badet i en eim av urin og et eller annet ubeskrivelig (mest sannsynlig fra de ørtiførti portapottiene som sto side om side like ved) så det ikke ut som noen var plaget av det. Sola skinte og det så ut til å bli en herlig dag å gå på ski over fjellet på.

Min mann, som skulle starte først av mine tre birkebeinere, var etterhvert klar og forsvant i mengden for å finne sin plass bak startstreken. Sammen med ham i samme pulje sto hele gjengen fra TV-serien "Birkebeinerne - et annerledes norskkurs" som går på TV-Norge (TVN) hver søndag. (Céderic smilte faktisk til meg.) Og der sto de. Starten gikk aldri for hverken min mann eller "Birkebeinerne" fra TVN, eller de to andre birkebeinerne mine som skulle startet litt senere. I stedet ble vi alle en del av det jeg har døpt "Den store birkebeinerretretten".

Vind over fjellet. Kilde: nrk.no

Da det var klart at rennet ble avlyst hadde rennet blitt utsatt to ganger på tilsammen 45 minutter for å se om vinden løyet på fjellet. HAHA! Når vinden bare hadde tatt seg opp og opp fra morgenen av, og fram til avlysningstidspunktet ca. 0830 så løyer ikke vinden i løpet av 45 minutter. Dermed var det historiske et faktum, Birkebeinerrennet 2007 avlyses pga. sterk vind på fjellet. Mens de aller fleste tok det med fatning, nikket og sa at "liv og helse må gå først" var det enkelte som ristet på hodet, sparket i skiposen og følte seg snytt. En som trosset vær og vind og kom seg over og mente det var tøv å avbryte var Erling Jevne. 1 av 13 000.

Birkebeinerretretten. Kilde: vg.no

Alle deltakerne ble så anbefalt å begi seg til fots tilbake til Rena, den stubben alle hadde blitt fraktet med buss. I mens ble alle skyttelbussene, som da befant seg i sentrum, kalt opp til startområdet. Det ble så klart kaos. En kunne knapt se hvor bil, buss og mennesker sluttet eller begynte i massen som beveget seg sakte men sikkert i retning Rena sentrum. Vel ned i Rena var det bare å få levert tilbake tidtakingsbrikkene og sette snuta hjem. Enkelte litt mer fattet skuffet enn andre.

Snipp snapp snute, så var årets birkebeinerretrett ute.

Hyttetur i Eggedal

2007-03-11T22:46:00.000+01:00

Her er en pitteliten rapport om en hyttetur i Eggedal, som fant sted 2.-4. mars i år. Vi var fem jenter som dro av sted i en bil. Jeg gjentar; FEM jenter i EN bil...fullt med andre ord. Eneste grunnen til at det gikk var at bilen var en splitter ny VW stasjonsvogn med skiboks på taket. (Takk til Trine, som var sjåfør og stilte sin fantastiske doning til disposisjon.)

Nåh, uansett. Turen hadde vi beregnet til ca. 2-3 timers kjøring, pluss en liten stopp for å handle inn til hele helga. Til sammen tok vel turen opp nærmere 5 timer. Hvorfor? Forestill deg følgende; Fem jenter som skal bli enig om hva slags brød vi skal ha, hva slags pålegg, hva slags og hvor mye drikke, hva slags type melk, hva slags type dopapir, you name it! Det tok sin tid ja. Det eneste vi ikke diskuterte var godiset, der tok alle det de hadde lyst på!

Vel framme møtte vi en fantastisk hytte med alle fasiliteter, tom. dusj! Fire soverom og sengeplass til ni personer, snurredass og kjøkken fra IKEA. I det hele tatt, en perfekt hytte! (Takk til Guro som stilte med hytte!) Og som seg hør og bør på hyttetur vinterstid hadde vi alle med oss ski og staver, så både lørdag og søndag var vi på tur. Søndag hadde vi helt fantastisk vær med sol og det hele. Skikkelig deilig! Og både fredag og lørdag ble det kokkelert fantastiske måltider. (Takk til Kine og Ann-Helen som hadde funnet frem fabelaktige oppskrifter!)

På turen opp hadde vi på dama i GPS'en, men hørte absolutt ikke på hva hun sa. Derfor ble vi enige om at på turen ned skulle vil følge henne slavisk. Med varierende tiltro til GPS-dama kjørte vi av gårde, og allerede ved første kryss var sjåfør og hytte-eier uenig med GPS-dama. Men hadde vi bestemt oss, så hadde vi bestemt oss! Og tro det eller ei, vi kom greit hjem. Selv om GPS-dama la på 5 mil i forhold til det vi la bak oss på turen opp!

Takk til Trine, Guro, Kine og Ann-Helen for en super hyttetur! Videre følger noen bilder fra turen ;o)

Prep av ski er helt nødvendig. Spesielt når gradestokken viser ca. nullføre.
Jeg kjørte selvsagt smørefritt, og slapp denne biten :o)

Sjekk idyllen da!

Me on ski!

Jeg har på følelsen at noen hadde en smule for godt feste.
Som nevnt kjørte jeg smørefritt og hadde som regel utmerket feste og sånn passe gli.
I alle fall bedre enn Kine og Ann-Helen! ;o)

Flytte snø

2007-02-23T16:14:00.000+01:00

Nå har det seg sånn at når det deiser ned sånne små hvite greier fra himmelen, og det gjør det lenge nok, har erfaring lært meg at jeg gjør det lurt i å begynne å flytte disse før det hele utarter seg og de små greiene inngår koalisjoner og skriver under på papirer som sier at de under mottoet "Sammen er vi sterke!" skal danne uoverstigelige berg som senere vanskelig lar seg flytte på. Derfor avbryter jeg da i planleggingsfasen og bruker nå minst en halvtime hver dag til å flytte snø...i alle fall så lenge de små hvite fortsetter å falle... De er nå vakre da...hver for seg...

Skiflyvning i Vikersund

2007-01-17T13:58:00.000+01:00

Lørdag ved 14-tiden var vi plass. Jeg, min mann og en kamerat. Vi tre, og ca. 19 997 andre, sto og ventet på at det hele skulle begynne. Jeg må si jeg er imponert over hva disse hoppkara får seg til å gjøre. Inne i hodet mitt visste jeg jo fra TV at det var relativt bratt, men ikke SÅ bratt som DET! Jeg må si at denne gangen var virkeligheten virkelig imponerende. Og da Anders Jacobsen slo til med to gode hopp og vant hele greia, var det bare utlendingene som ikke jublet. Og når de utgjør ca. 1% av 20 000, blir det ubetydelig. Fantastisk opplevelse!

Men medaljen har sin bakside... Da vi ankom skiflyvningsbakken i 14-tiden og steg ut av skyttelbussen, ble vi møtt av en godt voksen mann som sto og urinerte et par meter oppi en skråning, i ly av ingenting. Nice liksom... Han var i alle fall ikke sjenert der han sto og dingla.

Vi lo litt og ristet litt på hodet, og med den opplevelsen bak oss kom vi oss opp til bakken og fant oss et fint sted å stå, hvor vi hadde god utsikt til bakken. Foran oss befant det seg en annen godt voksen fyr som helt tydelig hadde problemer med å holde balansen på det skrånende underlaget. Jeg får meg selv ikke til å fatte at folk kan være drita fulle kl. 1415 på en lørdag, og så helt åpenlyst drikke videre, på et idrettsarrangement. Men han var ikke alene, det var mer enn en lommelerke som ble lirket opp av innerlomma i løpet av rennet. Og noen hadde pakka sekken med en sekspakning i stedet for termos med kakao, kvikk lunsj og appelsin. Kall meg gjerne naiv og gammeldags, men dette sjokkerer. Hele mitt liv har jeg lært og vært såre enig i at idrett og alkohol ikke hører sammen. Og på et slikt arrangement som dette er det også mange som tar med seg barna sine...

Og midt i alt dette sto altså vi, tre små mennesker med varme pølser på termos, sjokolade og en halvliter brus til hver, og jublet hver gang noen hoppet nærme 200m. Hurra for Anders Jacobsen!

Fysikkens lover

2007-01-11T01:09:00.000+01:00

Min versjon:
Når et legeme er i bevegelse i en retning, og et annet legeme under førstnevnte legeme plutselig endrer retning og drastisk øker farten, vil førstnevnte legeme falle av sistnevnte legeme. Forutsatt at førstnevnte legeme ikke er fysisk bundet eller limt til sistnevnte legeme.

Limt fast var altså ikke jeg da min spreke skolehest Davorite, bestemte seg for å kutte svingen og ta et direkte bytte fra skritt til galopp i 110. Trilla av som en ball, rett og slett. Så nå sitter jeg her da, med armen i fatle og beinet på en stol. Neida, banen var nypreparert og jeg hadde nødvendig sikkerhetsutstyr på, så jeg slapp med skrekken og litt stiv nakke. Pust rolig!

Selvfølgelig red jeg ferdig ridetimen og gleder meg til neste! *glise*

Små grå i farta

2006-12-31T01:09:00.000+01:00

Ojojoj! Nå kjenner jeg virkelig hvordan de små grå jobber. Et kognitivt krumspring brygges bak i hjernebarken et sted. Det vil si, egentlig så er det bare fryktelig, horribelt, forferdelig og grusomt lenge siden jeg har skrevet noe som helst i bloggen min nå. Dessuten har folk (les: en kjær onkel) etterlyst flere bilder av moi. Så da får alle som nå ventet noen dype tanker eller intrikate refleksjoner ha meg unnskyldt. I og med at det er 31. desember 2006 i skrivende stund (enn om dagen ikke har rukket å bli særlig gammel enda) følger nå en liten (eller stor alt ettersom hvordan du ser det) bildekavalkade av moi i 2006.

Tja...ingen kommentar...

På tur i påsken en eller annen gang,
da vi var noen dager på besøk hos svigerbroren min på vestlandet.

Frokost på Hei, uten for Sollihytta i Kviteseid.

Stian og jeg i teltet, vi (les: Stian) lader opp til Birkebeinerrittet.
Gal som han er :o)

Meg igjen ja...med den deilige kosejakka mi :o)

Noen (les:den søte, blonde Kine og den vakre Guro) har bølla med håret mitt.
Sånn ser jeg altså ut med forholdsvis glatt hår...

Dette bildet er tatt rett før jul, og er siste bilde for denne gang.
Når det gjelder dype tanker og intrikate refleksjoner får jeg komme sterkere tilbake til neste år.

Godt nytt år alle sammen!

Vossevangen og folketoner

2006-10-28T13:08:00.000+02:00

Da har jeg endelig kommet meg over en hel uke på Ole Bull Akademiet på Voss. Aldri før har jeg hørt så mye hardingfele og stevtoner eller for ikke å snakke om dansa til hardingfele og sunget stevtoner! Og innimellom musikk og dans bar det en tur ned til det lokale sentrum, Vossevangen.

På en uke har jeg blitt kløpper i gamaldans (reinlender, vals), springar, gangar (rull), turdans (pariserpolka, ril) og noen sangleiker. I tillegg har jeg fått økt mitt stevtonerepertoaer fra null stevtoner til to nystevtoner + en og annen ballade, et par sanger fra de reisendes sangtradisjon og den velkjente "En feiekost" (gjengitt i sin helhet lenger ned). Jeg har også forsøkt meg på å spille fele, hardingfele, lur, bukkehorn, seljefløyte (av plastikrør), hageslange med traktetut og langeleik, som jeg faktisk nesten har et talent for å spille. Bare dumt at et instrument koster sånn ca. 10 000 spenn.

Som seg hør og bør i et slikt folkemusikk prega miljø ble det avholdt stevtevling, hvor min romkamerat Aina Merethe og jeg faktisk gikk av med tredjepremien! Den plassen vant vi med vårt strikkestev (også gjengitt i sin helhet lenger ned), og premien var fjordårets (altså 2005) plakat for den lokale Osafestivalen. Moro, moro! Klart det svulmer litt i stevsjela når en får oppleve slikt.

Men fra alvor til alvor, folkemusikk og folkedans har kanskje ikke den høyeste plassen i folks bevissthet. Likevel vil jeg slå et slag for denne sjangeren. Nei, ikke alt er like vakkert, og ikke alt er like interessant, men likevel ligger det noe der som rører ved folkesjela i deg når du blir introdusert for det på den måten som jeg ble ved Ole Bull Akademiet. Jeg vil til slutt få takke alle de dyktige og inspirerende folkemusikerne og danserne vi fikk ha undervisning av hele uka. Takk for en levende presentasjon og et inntrykk som ikke vil viskes bort! Og spesielt takk til Laila Yrvum som gav oss et positivt bilde av det å høre til den reisende slekt!

En feiekost

En feiekost, en feiekost.

Hva gjør vi med den? Hva gjør vi med den?

Vi feier med den, vi feier med den.

I pipa, i pipa!

Sangen synges sittende, og når en synger den siste linja reiser man seg opp og ned med høyre han i været for hver "i pipa". Sangen egner seg meget godt som en kanon, og selvfølgelig skal man også da ha med bevegelsene.

Strikkestev

Det var på Voss at jeg strikka luer

så vi blir varme på våre huer

vinter'n kommer så kald og hvit

om ikke lenge så kommer'n hit

Å ja min lue har fine farger

jeg håper at mine kjære arver

for den lua er skjønn og god

aldri skilles jeg vil med ho

Samdidei dandi dudi lei-a

didamdi du de-i dadi dei-a

samdidu dadi du di dei

dam didi da dam di da dulei

Etter Aina Merethe og Nina Maria, Vestfold

Noen lenker til temaet:
http://www.olebull.no
http://www.folkedans.com
http://www.fosnakultur.no/laila/index.htm

Hest på skoleveien

2006-08-31T20:12:00.000+02:00

En eller annen sa en gang at sauer er ålreite dyr, og det finner jeg ingen grunn til å argumentere mot. Men det er nå en gang sånn at jeg synes hester stort sett er mer ålreite enn sauer. Derfor bryr jeg meg sjelden hvis en sau trasker gatelangs alene. Dette er dessuten også helt vanlig i enkelte deler av landet, men dersom jeg ser en hest gresse i veikanten blir jeg lettere alarmert.

Det var en morgen jeg kjørte min Ford Scorpio til skolen, jeg plutselig fikk se en brun, firebeinet skapning tusle avgårde nede i veien. Den ene og den andre bilen kjørte sakte forbi, hvor føreren kikket seg nysgjerrig omkring, før gassen igjen ble trykket inn og både fører og bil forsvant til jobb eller skole eller barnehage eller... hva vet vel jeg. Noen måtte forbarme seg over det stakkars dyret! Jeg bestemte meg for at det måtte bli meg og jeg stoppet bilen i veikanten og satte på varselblink, før jeg væpnet med en taustump listet meg nærmere. Men den hadde ingen lyst til å hilse på en slik snikende slamp (jeg sikker på det var det den tenkte), så jeg forsøkte å skape tillit ved å snakke til den. Med ett snudde den seg rundt, spisset ørene og nærmet seg sakte...helt til den ca. 10 meter fra meg bråsnudde og travet lett av gårde med en holdning som ropte; "Haha, lurte deg!"

Jeg skjønte det ikke nyttet. Dyret kunne nok lukte taustumpen jeg hadde bak ryggen, så jeg returnerte til min Scorpio lettere skuffet. Men hva om den ble skadet? Det kunne jeg ikke leve med, så om jeg ikke fikk tak i den, så ville jeg i alle fall følge etter den for å se om den tuslet hjem eller kom seg i sikkerhet. Så med denne handlingens tanke satte jeg bilen i bevegelse og rullet rolig i retning av dyret. Etter hundre meter møtte dyret noen mennesker med hund, og jeg så den ble urolig. Den hadde menneskene på den ene siden, og meg i min Scorpio på den andre, hvor skulle den gjøre av seg nå? Dyret valgte menneskene. Og mens de underholdt dyret med klapp, formelig spratt jeg ut av bilen med taustumpen. Denne gangen lyktes jeg! Med dyret trygt bundet i den ene enden av taustumpen kunne jeg forhøre meg med disse menneskene om de kunne ta seg av dyret. Og som ved et lykketreff viste det seg at menneskene selv hadde hester, og kunne oppbevare dyret hjemme i stallen. Jeg takket og bukket så meget, og gav fra meg mitt nummer før jeg førte min Scorpio videre på skoleveien.

En halv time forsinket til første time i musikk med de påfølgende pinlige situasjoner bleknet i vissheten om å ha gjort dagens gode gjerning!

Me, the biker chick!

2006-08-17T19:02:00.000+02:00

Jupp! Sånn har det blitt. Jeg er nå offisielt en eksosrype, men ikke av den typen som kun sitter bakpå. Ikke denne jenta nei! Jeg har nå fått min helt egne Suzuki Katana Scooter, som jeg selvfølgelig planlegger å råne rundt på hele dagen. Eller i alle fall fram og tilbake på skolen og jobben. Det vil si de dagene været sier det er greit altså. Uansett, litt kult er det jo da! *gliiis*

Farvel sommer...

2006-08-16T23:27:00.000+02:00

Store tunge skyer maler himmelen i forskjellige gråtoner. Fra de helt hvite til de mørke grå. Og av og til slipper de ned store, blanke, våte dråper. Det er sensommerregn. Grassplenen fryder seg, det samme gjør ugraset, rosene og margerittene. Min kjære pusekatt vil nok ikke påstå at det fryder henne. Hun liker best å ha sitt på det tørre. Jeg for min del liker sensommerregnet. De ekstra store dråpene som treffer deg mykt, nesten varmt i ansiktet. De renser liksom bort all sommersvetten og latskapen. De skjerper sansene og gir en følelse av å våkne. Sommeren er over, snart begynner hverdagens vante forpliktelser igjen. I magen kjenner jeg at jeg er klar. Sommeren har vart lenge nå.

Jeg vender ansiktet mot himmelen, tre dråper treffer meg i pannen.
Høsten er velkommen...

Ojda!

2006-08-12T13:54:00.000+02:00

Her var det visst lenge siden eieren var innom sist.
På tide å få bort litt støv og spindelvev her...

Sånn! Det var litt bedre! Håper alle har hatt en riktig god ferie!

God påske!

2006-04-14T15:41:00.000+02:00

Mens enkelte tar turen mot skyene (les; til fjells) i påsken, sitter andre i sine hjem og venter på påskeharen. Jeg for min del gjør ingen av delene. Palmehelgen ble tilbrakt på Ganddal i Sandnes, på besøk hos min lille nevø, Simen og hans foreldre. Forferdelig hyggelig var det, og Simen er jo bare helskjønn (ref. bilde av bitteliten fotograf). Tante Nina var en soleklar favoritt, spesielt når hun sa "piip". Det var hysterisk morsomt syntes Simen, og lo seg skakk hver gang. Små barn, store gleder!

Ellers bruker jeg påsken til et aldri så lite oppussingsprosjekt. Det lille gjesterommet i vårt lille hus har nå fått ny tapet, og venter på et par strøk maling og et nytt gulv. Samt en masse scrappesaker som skal få sin faste plass der inne, sammen med meg. Thihi! Såh, skjærtorsdag ble brukt til å tapetsere og male, langfredag til å male og legge gulv. Påskemorgen flytter jeg inn! Juhu! Jeg er nok litt redd for at gjesterommet ikke lenger blir mulig å bruke som gjesterom... Men da kom jeg på den lure ideen å lage ei seng oppunder taket! Min kjære falt for ideen, og hvem vet hva som kan skje med tiden? Men først, scrapperom!

Man kan jo så undre seg om det er dette påsken skal dreie seg om. Hva med påskeharen og påskeegget? Hva med skituren og solfaktoren? Hva med familien og påskens egentlige budskap? Tja, hvorfor feirer vi påske egentlig? Er det for at påskeharen skal ha en jobb? Noen tror kanskje faktisk det, men påsken er jo egentlig en jødisk høytid, som da kristne har "overtatt". Jødenes påskefeiring var til minne om at Israelsfolkets førstefødte ble spart da Gud lot den siste landeplagen sveipe over Egypt. Påske betyr "gå forbi".

Den kristne påsketradisjonen dreier seg om Golgata (av gresk; Hodeskallestedet) og Jesus på korset. Man minnes Jesu siste dager med disiplene, Hans død og oppstandelse spesielt. Jødenes påske ble feiret nettopp på den tiden Jesus døde, dermed "overtok" kristne den jødiske påsken, men byttet ut innholdet.

Hvor kommer så påskeharen og påskekyllingene fra? Selvfølgelig er det også gamle tradisjoner, hentet fra "hedenske" feiringer. I førkristen tid feiret vi vårfest her til lands, sånn rundt vårjevndøgn. Egget var symbol på nytt liv og livskraft. Haren stammer fra Tyskland, og var et symbol på fruktbarhet.

Vi har, i vår moderne tid, en masse gamle helt forskjellige påsketradisjoner som på underfullt vis har smeltet sammen til det vi i dag kjenner som påske. I senere tid har vi også fått inn ting som påskenøtter og påskekrim, ofte tilgjengelig via TV, radio eller på melkekartongen. Så hva er egentlig påske da? Bare en unnskyldning til å få noen ekstra dager fri...til oppussing f.eks...?

GOD PÅSKE!

Jeg velger meg april!

2006-04-02T16:39:00.000+02:00

Endelig er april her, og etter kalenderen bør våren være like rundt hjørnet. Det blir et valg om tro, for atter i dag falt det hvitt og kaldt fra himmelen. Vår, hvor??!? Ute lyser fremdeles en halv meter snø...så langt øyet rekker...

Men jeg er sterk i troen! Ute under snøen fant min kjære i går små gule skudd, et synlig bevis på min tro! Våren kommer!

Jeg velger meg april!

I den det gamle faller,

i den det nye får feste;

det volder litt rabalder,

- dog fred er ei det beste,

men at man noe vil.

Jeg velger meg april,

fordi den stormer, feier,

fordi den smiler, smelter,

fordi den evner eier,

fordi den krefter velter,

- i den blir somren til!

- Bjørnstjerne Bjørnson -

En blogg for meg, en blogg for deg...

2006-03-07T23:37:00.000+01:00

Krøllebøllas tanker er online!
Beware of the thought!

Ingenting er så utenkelig som tanken - det måtte i så fall være totalt fravær av tanker.
- Samuel Butler -